Patenter
Når et selskap har patentert en VR-teknologi, er de kvalifisert for samme beskyttelse som tildelt andre patenter. Men det er viktig at bedriftseieren tar forholdsregler for å beskytte teknologien sin i den brede nettverdenen. For eksempel å eksplisitt legge til en klausul i tjenestevilkårene deres om at innholdsutviklere bare kan reprodusere patenterte VR-varer etter å ha innhentet riktig autorisasjon.
I EMI Group N. Am. V. Intel Corp.-saken, avgjorde domstolen at krenkende VR-produkter må utføre i det vesentlige de samme funksjonene på i det vesentlige samme måte, med et vesentlig likt resultat som den patenterte oppfinnelsen, for å bevise krenkelse.
Opphavsrett
Opphavsrett beskytter originale sinnsverk i en begrenset tidsperiode. Når en opphavsrett er mottatt, kan bare eieren rettmessig reprodusere, forberede avledede verk, distribuere kopier, vise verket offentlig og lisensiere andre til å bruke skapelsen deres.
Et eksempel på brudd på opphavsrett i VR vil være hvis en tredjepart lager en virtuell virkelighet som bruker opphavsrettsbeskyttet IP i den virkelige verden, så kan de bli saksøkt. Selv om opphavsretten kanskje ikke beskytter ideen eller mekanikken til et spill, kan det oppstå brudd på opphavsretten hvis et verk er vesentlig lik det originale verket eller består av imiterende nøkkelelementer i det eksisterende verket, som koden eller andre spesifikke kreative eiendeler.
For å ivareta sikkerheten, vil også lisensavtaler måtte gjennomgås for å løse problemet med brudd. Grensene for eierskap i de virkelige og virtuelle aspektene av produktet må angis tydelig for å unngå fremtidige juridiske problemer.
Varemerker
Varemerker for å beskytte merkenavn, logoer osv. har eksistert en stund, men bruken av dem i VR er en relativt ny opplevelse for bedrifter. I visse tilfeller fungerer ikke varemerker i den virtuelle verden som de gjør i den virkelige.
For eksempel, i tilfelle Marvel Enterprises, Inc. v. NCSoft Corp., designet sistnevnte et videospill som hadde avatarer og superheltkostymer identiske med superheltene som eies av Marvel. Men retten avviste Marvels krav med den begrunnelse at varemerkene ikke ble brukt i kommersiell forstand eller direkte i forbindelse med et salg, distribusjon eller reklame for produktet, og dermed ikke utgjorde varemerkebrudd.