Innovasjon utover mennesker: sliter med AI-oppfinnerdilemmaer

August 9, 2023
- Landskapsanalyse

Til tross for at begrepet kunstig intelligens (AI) noen ganger høres ut som det hører hjemme i science fiction, arbeider vi allerede med AI-baserte systemer på daglig basis,

Tallrike teknologier som faller inn under den brede kategorien "AI" brukes allerede i taleassistenter, kjøpsprediksjon, svindeldeteksjon, chatbots og en lang rekke andre applikasjoner. Immaterielle rettigheter er en av mange næringer som blir transformert av kunstig intelligens (AI).

Introduksjon

Fremkomsten av kunstig intelligens (AI) har revolusjonert industrier, drevet innovasjon og redefinert menneskelig fremgang. AI-teknologier har funnet anvendelser på så forskjellige felt som helsevesen, finans, produksjon og underholdning, blant andre. Imidlertid har den raske utviklingen av AI ført til nye juridiske utfordringer, spesielt når det gjelder patentrettigheter og oppfinnerskap.

Etter hvert som AI blir stadig mer sofistikert, oppstår spørsmålet: Hvem bør krediteres som oppfinneren av AI-genererte oppfinnelser?

Gjeldende patentlov i oppfinnerskap

Den eneste "personen" som kan være en oppfinner i henhold til eksisterende patentlov er en fysisk person. Fordi AI ikke er en juridisk person, kan den ikke krediteres som en oppfinner. I henhold til eksisterende lovverk skal en oppfinner ha bidratt til oppfinnelsens konseptualisering.

Det eksisterer usikkerhet rundt hvorvidt et AI-system kan "unnfange" en innovasjon eller om det bare fungerer som et verktøy for menneskelige oppfinnere. En beskrivelse av den beste måten å gjennomføre oppfinnelsen på skal også inngå i en patentsøknad etter patentloven. Når AI er inkludert i oppfinnelsesprosessen, kan dette være utfordrende å oppnå.

AIs rolle i innovasjon

Med fremveksten av AI har innovasjonslandskapet endret seg dramatisk. AI-systemer er nå i stand til å generere nye ideer, design og løsninger autonomt.

Disse AI-genererte oppfinnelsene har potensial til å være banebrytende og verdifulle, og vekker en debatt om hvordan man tilskriver oppfinnerskap.

AI-dilemmaet: Kan AI være en oppfinner?

Etter hvert som AI blir mer sofistikert, blir det stadig mer utfordrende å trekke en klar linje mellom menneskelig og AI-kreativitet. AI-systemer kan nå analysere enorme datasett, gjenkjenne mønstre og generere oppfinnsomme løsninger uten menneskelig innblanding. Spørsmålet oppstår: Kan AI selv bli anerkjent som en oppfinner og få patentrettigheter?

Mange lands patentlover ble formulert lenge før fremveksten av AI, noe som førte til en mangel på klarhet om hvordan man skal håndtere AI-oppfinnerskap. For tiden sier de fleste patentlover over hele verden eksplisitt at bare en fysisk person kan være en oppfinner, og utelukker effektivt AI-systemer fra oppfinnerskap.

Utfordringer og implikasjoner av AI-oppfinnerskap

Utelukkelsen av AI fra oppfinnerskap reiser flere utfordringer og har betydelige implikasjoner for innovasjon, immaterielle rettigheter og fremtiden for AI-utvikling:

Juridisk tvetydighet: Mangelen på klare retningslinjer angående AI-oppfinnerskap kan føre til juridiske tvister om patenteierskap og hindre teknologisk fremskritt. Uten juridisk klarhet kan innovatører være nølende med å investere i AI-forskning, i frykt for at oppfinnelsene deres ikke vil bli tilstrekkelig beskyttet.
Anerkjennelse av innovasjon: AI-genererte oppfinnelser utfordrer vår tradisjonelle forståelse av kreativitet og innovasjon. Ved å ikke gjenkjenne AI som oppfinnere, kan vi undergrave AI-systemenes bidrag til menneskelig fremgang og overse verdifulle fremskritt.
Ansvar og ansvar: Å tildele oppfinnerskap til AI reiser spørsmål om ansvarlighet og ansvar i tilfelle patentkrenkelse eller feil i AI-genererte oppfinnelser. Etter hvert som AI-systemer blir mer autonome, er det viktig å ta tak i disse problemene for å sikre et rettferdig og rettferdig juridisk rammeverk.
Oppmuntre til samarbeidsoppfinnelse: Mange AI-systemer er designet og trent av menneskelige programmerere og utviklere. Hvis AI ikke kan anerkjennes som en oppfinner, kan det motvirke samarbeid mellom mennesker og AI, og hindre potensialet for banebrytende funn.

Potensielle løsninger

For å håndtere kompleksiteten til AI-oppfinnerskap, må juridiske systemer tilpasse seg endringene teknologisk landskap. Noen potensielle løsninger inkluderer:

Lovgivningsmessige oppdateringer: Regjeringer og patentkontorer bør gjennomgå og endre eksisterende patentlover for å gi klarhet om AI-oppfinnerskap. De kan vurdere å la AI bli anerkjent som en oppfinner eller tildele oppfinnerskap til den menneskelige programmereren eller organisasjonen bak AI-systemet.
Nye oppfinnerkriterier: Utvikle nye kriterier for oppfinnerskap som vurderer bidraget fra både AI-systemer og menneskelige utviklere. Dette kan innebære delt oppfinnerskap eller etablering av et juridisk rammeverk for å anerkjenne AIs rolle i den kreative prosessen.
Internasjonal konsensus: Å oppnå en harmonisert tilnærming til AI-oppfinnerskap på tvers av jurisdiksjoner er avgjørende for å unngå motstridende tolkninger og oppmuntre til global innovasjon.

Thaler v. Vidal, 43 F.4th 1210 (Fed. Circ. 2022)

Spørsmålet i saken var om en maskin med kunstig intelligens kunne kvalifisere som en oppfinner etter patentloven. To av Stephen Thalers AI-maskin (DABUS – Device for the Autonomous Bootstrapping of Unified Sentience) påståtte oppfinnelser var gjenstand for en patentsøknad.

Thaler lager og administrerer AI-systemer som produserer patenterbare oppfinnelser. Thaler hevder at DABUS er i stand til uavhengig å produsere originale ideer og teknologier uten hjelp fra mennesker.

DABUS skapte en ny type drikkevarebeholder med varsellys for selvkjørende biler i 2018. I USA, Storbritannia og Europa sendte Thaler inn patentsøknader for disse ideene.

Thaler hevdet at han ikke bidro til unnfangelsen av disse oppfinnelsene og utpekte DABUS som den eneste oppfinneren i hver patentsøknad.

Retten avviste Thalers påstander om at patentloven støtter hans påstand om at begrepet "individ" ikke bare gjelder mennesker.

Thaler hevdet at uten å tillate at AI-programmer betraktes som oppfinnere, ville patenterbarhet avhenge av "måten oppfinnelsen ble gjort på", noe som ville være i konflikt med et annet lovbestemt krav, 35 USC 103(a).

Retten avviste imidlertid Thalers begrunnelse. Ifølge retten er "Thalers politiske argumenter spekulative og mangler grunnlag i teksten til patentloven og i protokollen."

Både patentsystemet og stedet for kunstig intelligens i innovasjon ble betydelig påvirket av kjennelsen. Avgjørelsen gjorde det klart at etter patentloven er det kun fysiske individer som kan være oppfinnere.

Denne kjennelsen var i samsvar med den langvarige troen på at naturlige mennesker, ikke roboter eller algoritmer, er de eneste mottakerne av patenter.

Konklusjon

Kompleksiteten til AI-oppfinnerskap byr på juridiske utfordringer som trenger umiddelbar oppmerksomhet. Ettersom AI fortsetter å drive innovasjon, er det viktig å etablere et robust og rettferdig rammeverk for patentrettigheter og oppfinnerskap.

Å finne den rette balansen mellom å anerkjenne bidragene fra AI-systemer og menneskelige oppfinnere vil fremme innovasjon, beskytte åndsverk og bane vei for en lovende AI-drevet fremtid. Bare gjennom nøye vurdering og samarbeid kan vi navigere i kompleksiteten til AI-oppfinnerskap og omfavne det transformative potensialet til AI-teknologi.

Om TTC

Hos TT Consultants er vår særegne tilnærming sentrert rundt vår hybridløsning som blander kraften til AI-aktivert XLSOUT-teknologi med menneskelig ekspertise. Denne enestående kombinasjonen gjør at vi kan tilby førsteklasses løsninger for dine immaterielle rettigheter.

Teamet vårt består av dyktige fagfolk, inkludert erfarne IP-fagfolk, som brenner for konstant innovasjon og utvikling. Vi er stolte av vår evne til å IMPROVISERE, TILPASSE og IMPLEMENTERE tilpassede og strategiske løsninger som imøtekommer de unike behovene til våre kunder.

TT konsulenter tilbyr en rekke effektive løsninger av høy kvalitet for din immaterielle forvaltning, alt fra