Til tross for de mange fordelene som tilbys av Unified Patent Court (UPC) og Unitary Patent-systemet, er det flere utfordringer og kritikk som har blitt reist av interessenter.
4.1. Kompleksitet og kostnader ved rettstvister:
UPCs sentraliserte system kan, selv om det er effektivt, føre til høyere rettskostnader sammenlignet med nasjonale domstoler, spesielt i saker som involverer komplekse juridiske argumenter og flere parter.
Kravet til saksøkte om å stille sikkerhet for saksomkostninger kan også påføre prosessparter betydelige økonomiske byrder.
Bedrifter er bekymret for potensialet for økte advokatutgifter på grunn av behovet for multijurisdiksjonell juridisk representasjon, noe som kan være spesielt utfordrende for små og mellomstore bedrifter (SMB).
4.2. Risiko for paneuropeiske påbud:
UPC har myndighet til å gi pan-europeiske påbud, som kan være et tveegget sverd. Selv om dette gir kraftige håndhevingsevner, betyr det også at en enkelt negativ beslutning kan ha omfattende innvirkning på tvers av flere land.
Dette øker innsatsen for saksøkte, som kan stå overfor betydelige forretningsforstyrrelser hvis det gis forføyning mot dem.
4.3. Tap av nasjonal jurisdiksjon og juridisk mangfold:
Kritikere hevder at UPC undergraver nasjonal suverenitet ved å sentralisere patentsøksmål i en enkelt domstol. Dette skiftet bort fra nasjonale domstoler kan føre til uthuling av lokale rettstradisjoner og praksiser som har utviklet seg over tid.
Videre er noen interessenter bekymret for potensialet for forumshopping, der rettssaker kan velge jurisdiksjoner som oppfattes som mer gunstige for sakene deres.
4.4. Utfordringer med å velge bort:
I løpet av den syv år lange overgangsperioden (som kan forlenges til 14 år), kan patentinnehavere velge bort UPCs jurisdiksjon for sine eksisterende europeiske patenter. Denne prosessen er imidlertid kompleks og krever strategiske beslutninger.
Når opt-out-perioden slutter, vil alle patenter som ikke er fravalgt automatisk falle inn under UPCs jurisdiksjon, noe som potensielt kompliserer rettsstrategier for selskaper som er vant til å forholde seg til nasjonale domstoler.
4.5. Innvirkning på patentstrategier:
Innføringen av UPC- og enhetspatentsystemet nødvendiggjør en revurdering av patenteringsstrategier.
Bedrifter må nå vurdere om de skal forfølge enhetspatenter, som tilbyr bredere beskyttelse, men også større risiko hvis de blir ugyldige, eller å holde seg til tradisjonelle europeiske patenter og nasjonale patenter for å opprettholde et visst nivå av jurisdiksjonsmangfold og risikoreduksjon.
4.6. Beredskaps- og implementeringsproblemer:
Den operative beredskapen til UPC har blitt stilt spørsmål ved, spesielt i forbindelse med etablering av nye sentrale divisjonsseter, slik som den som nylig ble tildelt Milano.
Å sikre at domstolen er fullt funksjonell og i stand til å håndtere komplekse saker effektivt er en betydelig bekymring. Forsinkelser og logistiske utfordringer kan undergrave systemets effektivitet i de tidlige stadiene.
Mens UPC- og enhetspatentsystemet tar sikte på å strømlinjeforme patentsøksmål og øke rettssikkerheten over hele Europa, fremhever disse utfordringene kompleksiteten og potensielle risikoene som er involvert i denne betydelige transformasjonen av Europeisk patentlandskap.
Etter hvert som systemet utvikler seg, vil det være avgjørende å ta tak i disse bekymringene for å sikre suksess og aksept blant de ulike interessentene i immaterielle rettigheter.